Slik fører du timer

Det finnes tre måter å få timene inn på, og de gir samme resultat. Velg den som passer arbeidsdagen din.

Stemple inn og ut

Trykk Stemple inn på Timeføring, velg prosjekt og aktivitet, og skriv kort hva du gjør. Klokka begynner å gå. Når du er ferdig trykker du Stemple ut, og timene legger seg på dagen.

Dette er måten de fleste på byggeplass bruker. Du trenger ikke huske klokkeslett etterpå.

Føre manuelt

Har du glemt å stemple, eller fører du for en dag som allerede er gått, legger du inn timene selv: dato, fra og til, prosjekt og aktivitet.

Tegne i kalenderen

I kalendervisningen drar du opp en blokk på den dagen og det tidsrommet du jobbet. Det er raskest når du skal føre en hel uke på én gang.

Dette må alltid være med

• Prosjekt — timen må høre til et prosjekt for å kunne faktureres eller måles mot budsjett.
• Aktivitet — det er aktiviteten som bærer prisen, så en time uten aktivitet er en time ingen kan prise.

Noen aktiviteter krever i tillegg at du oppgir maskin. Da får du feltet opp når du velger aktiviteten.

Maskintimer

Har du krysset av for en maskin, får du en skyvebryter som heter Maskintimer når økta er ferdig — på den manuelle føringen, og når du stempler ut. Den står på hele økta, som er det vanlige svaret: krysset du av for gravemaskin på en økt på 7,5 t, kjørte du som regel gravemaskin i 7,5 t.

Dro du bare i to timer og gjorde noe annet resten, drar du bryteren ned til 2. Den går i kvarter, og den kan aldri bli lengre enn økta selv.

Ved innstempling finnes bryteren ikke. Da har det ikke skjedd noe å svare på ennå, og en stempling skal være ett trykk.

Telleren på maskinen leser du et annet sted. Timetelleren — hva som faktisk står på displayet — hører til den daglige sjekklista du fyller ut på maskinen før du starter den, ikke til timelista. Der er «Maskintimer» det første feltet, og tallet du skriver inn oppdaterer maskinregisteret og servicevarslene. Timelista svarer på «hvor lenge kjørte jeg», sjekklista på «hva står telleren på». To spørsmål, to steder.

Tillegg

Har bedriften din tillegg — for eksempel høydetillegg eller smusstillegg — får du dem som en liste rett under aktiviteten. Du krysser av for dem som gjelder timen du fører.

Lista er ikke alle tilleggene bedriften har. Den er de tilleggene aktiviteten du valgte gir, fordi det er bedriften som bestemmer hvilke aktiviteter hvert tillegg gjelder for. Bytter du aktivitet, endrer lista seg — og et tillegg som ikke gjelder lenger blir tatt bort før du lagrer.

Ser du ikke feltet i det hele tatt, gir aktiviteten du har valgt ingen tillegg.

Du velger hva, aldri hvor mye. Satsen ligger på lønnsarten og settes av den som administrerer Jobbkontroll hos dere.

Overtid

Går timene dine ut over normal arbeidstid, sier systemet fra der og da:

> Du har jobbet 1,5 t utover normal arbeidstid — legg til 155 – Overtid 50 %?

Du tar stilling til det selv. Trykker du ja, legges overtiden på timen med motorens egen fordeling — du trenger ikke regne på noe.

Å svare nei betyr at dette ikke var pålagt overtid. Det betyr ikke at du gir fra deg et tillegg du har krav på; det kan du ikke gjøre ved å trykke på en knapp i en timeliste, og det er ikke det knappen spør om.

Endrer du klokkeslettene etterpå, blir svaret ditt foreldet og spørsmålet stilt på nytt — med det nye tallet. Et gammelt ja på tider som ikke finnes lenger blir aldri stående.

Når reglene ikke fanger det opp

En lørdagsutrykning er overtid selv om ingen terskel beskriver den. Da bruker du Legg til overtid og velger blant bedriftens egne overtidslønnsarter. Lederen din ser at den linja ble lagt til manuelt, og godkjenner den som alt annet.

Er du i ledende eller særlig uavhengig stilling

Da får du ingen overtidsforslag, og overtid beregnes ikke på timene dine. Arbeidsmiljøloven § 10-12 unntar disse stillingene fra arbeidstidsbestemmelsene. Er du i tvil om det gjelder deg, spør den som administrerer Jobbkontroll hos dere — det er et felt på ansattprofilen din, og bare arbeidsgiver kan sette det.